Norwegian | English


  • Forankret estetikk: Kunstnerresidencyer som steder for diskursiv kamp og sosial innovasjon
    AiRs eksisterer i hundrevis hvis ikke tusenvis av konfigurasjoner over hele verden, i over 100 land og innen enhver type kunstnerisk disiplin og de har vertskap og organiseres fra mange forskjellige typer organisasjoner. De tilbyr et bredt utvalg av muligheter, og pålegger deltakerne visse krav og forpliktelser. Det som vi i denne artikkelen er interessert i, er hvordan AiR opererer som en assemblage av verdier, forventninger, materialer, mål, praksiser og konvensjoner som skaper, strukturerer og styrer lidenskap innen en institusjonell setting.
  • Kunstner-residencienes sosiale liv: å jobbe med folk og steder som ikke er dine egne - del 2
    Mens noen kunstnere migrerte til kunstnerboliger og kolonier i rurale omgivelser, trivdes andre best i byen hvor de kunne nyte en bohemtilværelse. For å bruke Linds begrep om “den kollaborative vendingen”, så kan vi si at kunstnere har organisert seg for å unngå både instrumentaliserte, offentlige systemer og private markeder ved å bygge kollektiver og finne nye måter å samarbeide på, både på bostedet og utad politisk.
  • Kunstnerresidencies – På jakt etter opprinnelsen (del 2)
    Muhammad Zeeshans arbeid begynte å få oppmerksomhet verden over etter Gasworks, Charles Wallace residencyen. Dette har vært en sti å følge for mange nykommere av pakistanske samtidskunstnere. Ved å ta for seg tema som maskulinitet, dominans og lokal og internasjonal vold, tilfører han skjønnhet i det som kunne ha vært et hardt repertoar av bilder.
  • Utvikling av kunstnerdrevne residencyer (UARR) i øst-Jerusalem
    Mens styrken i UARRer er at de er tømt for organisatoriske rammeverk - dvs. de er ikke invitert, beskyttet eller utviklet av noen offisiell enhet - så kan dette likevel by på visse utfordringer i konfliktområder; som et uavhengig grasrotinitiativ kan en UARR i øst-Jerusalem være veldig sårbar, i den forstand at dens intensjoner lett kan tolkes som provokasjoner av motstridende sider i konflikten.
  • Paesemuseo: om lokalitet som en spesifikk plattform og et abstrakt objekt for undersøkelse
    I 1968 startet Pinuccio Sciola, skulptør og den sardinske muralismens vordende far, en mobiliseringsprosess i lokalsamfunnet sitt; et år senere ble det erklært at landsbyen hans San Sperate skulle bli et museum, og man foregrep på denne måten samtidsdiskursen rundt kontekstuell eller stedsspesifikk kunst. Noarte Paesemuseo er nettopp den kunst- (og kunstner-) organisasjonen som står ansvarlig for denne tradisjonen for det lokale.
  • Fra “eremittisk” kunstnerresidency til “heterotopi”: endringer i kulturpolitikken til Villa Romana (1905-2017)
    Med sitt forelesningsprogram, sine symposier og utstillinger fremmer kunstnerresidencyen Villa Romana for tiden en evig interaksjon mellom kulturer og skaper tverrkulturelle forbindelser for gjensidig forståelse gjennom kunst. I denne betydningen er huset et unikt sted i konteksten av Firenze.